Hovedsponsor - Time Sparebank

 

 

 

 

 

 

 

 

Gåte

Gåte

Da Trønder-bandet Gåte i 2002 slapp sitt debutalbum, Jygri, var de utfordrere i det norske rocklandskapet. Deres modernisering av den norske folkemusikktradisjonen var et prosjekt som hadde mange muligheter til å gå galt. Skepsisen kunne komme fra to sider, både bunadskledd og skinnjakkekledd.

Med suksessen til «Gåte EP» (2002) som springbrett valset kvintetten med ungdommelig mot inn på danseplassen, slo seg på foten, rev av et hallingkast som holdt og langet ut et velrettet spark etter hatten på kjeppen.

Hatten inneholdt en umiddelbar førsteplass på VG-lista (altså rett inn!), platinatrofé for over 40.000 solgte eksemplarer av Jygri og Spellemanprisen for «Årets nykommer».

Med alt dette har selvfølgelig Gåte skrevet seg inn i norsk rockhistorie, og blir vel således å treffe i et senere avsnitt, nettopp, av NRKs pågående TV-serie «Norsk Rocks Historie».

I kjølvannet av Jygris formidable salg har Gunnhild (sang) og Sveinung (fele, tangenter) Sundli, Magnus Børmark (gitar), Gjermund Landrø (bass, sang) og Martin Viktor Langlie (trommer, perk) spilt masse live og vunnet hele Kongeriket (eller var det to halve?). I tillegg har de reist både i østerled og søderled til festivaler av forskjellig beskaffenhet. Tolv tusen entusiatiske tilhørere overvar deres debut på Roskildefestivalen sommeren 2003.

Kåre Chistoffer Vestrheim har sittet i produsentstolen under innspillingen av Iselilja. Vestrheim, som bl.a. har bakgrunn i nitti-talls rockbandet Locomotives, har helt utilsiktet blitt superprodusenten for den norske folkemusikkens inntreden i radio-mainstreamen. Med navnet sitt på Odd Nordstogas Luring er det grunn til å tro at Vestrheim opplever at enhver ambisiøs hardingfelespiller er på jakt etter telefonnummeret hans.

-- Jo, jeg har litt svakt batteri akkurat nå.. Men dette er egentlig helt tilfeldig. Jeg var i gang med Gåte-samarbeidet da plata til Odd tok av. Tidligere har jeg jobbet med Gluecifer og nå holder jeg på med Jaga Jazzist. Det som fikk meg til å bli interessert i å jobbe med Gåte var det faktum at jeg forstod at de er svært gode musikere. At det var et betydelig potensiale der. Jeg fikk en demo fra øvingslokalet deres og det låt veldig bra.

--Ambisjonen min med Iselilja var å lage overgangen mellom rock og folkemusikk enda mere organisk, mer sømløs. Gjøre sammensmeltingen mellom trad-musikken og deres egne melodier tettere. Det skal være vanskelig å gjette hva som er hva her. Det betyr ikke at rocken har måttet vike plass. Den hardere rocken er enda hardere enn på debuten.

--Dessuten har jeg jobbet mye med vokalen til Gunnhild. Fått henne til å senke skuldrene og tørre å ta den helt ned, for å skape enda mere dynamikk rundt utblåsningene. I tillegg synger også Gjermund. Han åpner til og med plata («Fredlysning»).

«Fredlysning» er en av tre sanger som er bygget rundt tekster av Meldal-lyrikeren Astrid Krog Halse, som også var bidragsyter på debutplata.            

Man skal ikke undervurdere symbolikken i det faktum at Gåte har samarbeidet på scenen med norsk folkemusikks største personlighet og ledende tradisjonsforvalter, Knut Buen. Dette samarbeidet fortsetter på Iselilja med at Gåte lager storslagen rock av Buens egen «Kjærleik».

Der skriver Buen; «..Kjærleik er å vilja vel..»

Iselilja etterlater ingen tvil om at Gåte vil både rocken og folkemusikken vel!

gaate